Tilbake

Brukermedvirkning

Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet som har som mål å bedre kvaliteten på tjenestene ved at brukerne får reell innflytelse på valg og utforming av tjenestetilbudet. Brukermedvirkning innebærer at tjenestetilbudet så langt som mulig utformes i samarbeid med brukeren, og at det legges stor vekt på hva brukeren ønsker.

Brukermedvirkning er en rettighet som er lovfestet i en rekke lovverk. Noen er listet opp under her;

FNs barnekonvensjon

Grunnloven § 104

Barnevernloven § 1-4

Bruker og pasientrettighetsloven § 3-1

Helse og omsorgstjenesteloven § 3-10

Barnehageloven kapittel 2

Opplæringslova kapittel 11

NAV -loven § 6

Forskrift om medvirkningsordninger

Kommuneloven § 5-12 og § 12-1

Lierne kommune har flere formelle medvirkningsarenaer for barn og unge i kommunen.

Barn og unges medvirkning på systemnivå

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har laget en veileder om hvordan du kan involvere barn og unge i medvirkningsprosesser på systemnivå. Målgruppen for veiledningen er ansatte i statsforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner.

Veiledningen inneholder

  • beskrivelse av retten til medvirkning generelt
  • ulike tilnærminger og prinsipper for gode medvirkningsprosesser på systemnivå
  • sjekkliste for hvordan man kan ivareta disse prinsippene

Lenke til veilederen finner du her; Prinsipper og råd: Barn og unges medvirkning“

Prinsipper for medvirkningsprosesser

Veilederen slår fast noen prinsipper for medvirkningsprosesser som inkluderer barn og unge. Prosessene skal være: 

Åpne og informative: Barn og unge skal informeres om sin rett til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter og at disse synspunktene skal tas på alvor. De må få vite hvordan denne medvirkningen skal skje, og dens omfang, formål og mulige følger. 
Frivillige: Barn og unge skal aldri tvinges til å gi uttrykk for synspunkter mot sin vilje, og de skal gjøres oppmerksom på at de kan reservere fra deler av prosessen eller trekke seg på et hvilket som helst tidspunkt.
Basert på respekt: Barn og unges synspunkter skal behandles med respekt, og de skal gis anledning til å komme med idéer og anbefalinger.  
Relevante: Barn og unge må få uttrykke seg om tema som har relevans for deres liv. Det skal være rom for at barna kan framheve og ta opp spørsmål som de selv vurderer som relevante og viktige. 
Barnevennlige: Omgivelsene og arbeidsmetodene skal tilpasses alder og utviklingsnivå. Det skal være tilstrekkelig tid og ressurser tilgjengelig for å sikre at barn og unge kan forberede seg skikkelig, og at de er trygge på prosessen. Det må tas hensyn til behov for støtte og tilrettelegging. 
Inkluderende: Retten til medvirkning gjelder alle barn i alle aldre, og skal være basert på like muligheter for alle, uten diskriminering av noe slag. Det skal tas hensyn til den sosioøkonomiske, miljømessige og kulturelle bakgrunnen til barn og unge. 
Støttet av opplæring: Voksne må være godt forberedt og ha nødvendig kunnskap og kompetanse for å kunne legge til rette for at barn og unge kan medvirke på en god måte. Barn og unge kan også bidra som veiledere og tilretteleggere for å fremme god medvirkning, og bør gis muligheter for å styrke egen bevissthet og kompetanse om sine rettigheter. 
Sikre og sensitive med hensyn til risiko: I noen situasjoner kan det være svært risikofylt for barn og unge å uttrykke seg. Voksne har et ansvar for å minimere risikoen for at barn blir utsatt for vold, utnyttelse eller andre negative konsekvenser på grunn av sin medvirkning.  
Etterrettelige: Evaluering, oppfølging og tilbakemeldinger er viktig. Barn og unge har rett til tydelige tilbakemeldinger på hvordan deltakelsen deres har preget utfallet og hva som er resultatet av prosessen de har vært del av. Barn og unge bør kunne evaluere prosessen, og om mulig delta i oppfølgingsarbeid. 
Nederst i veilederen Prinsipper og råd: Barn og unges medvirkning på systemnivå, finner du en sjekkliste som kan benyttes før, under og etter når barn og unges involveres i utredninger og beslutninger.

Ungdomsrådet

Alle kommuner i Norge skal ha et ungdomsråd. Ungdomsrådet består av samfunnsengasjerte ungdommer i alderen 14-18 år som er hjemmehørende i Lierne. Kommunestyret oppnevner 2 medlemmer og 2 varamedlemmer som sitter i 2 år i Lierne ungdomsråd.

Møtene i ungdomsrådet avholdes på kveldstid, på kommunehuset ca. 1 gang i måneden. Utvalgsmedlemmene får honorar for deltakelsen.

Det er formelt, med faste møter i forkant av kommunestyremøter.

Ungdomsrådet arbeider for et positivt oppvekstmiljø gjennom aktiviteter og tiltak for alle barn og unge i kommunen.

Rådet tildeles ungdoms relevante saker til uttalelse – ikke vedtak. Ungdomsrådets møter skjer tidlig i den politiske saksgangen, slik at ungdomsrådets protokoller er tilgjengelige for politikerne i de vedtaksberettigede organene (formannskap og kommunestyret) i forkant av politisk behandling/vedtak. Ungdomsrådet kan også fungere som høringsinstans i enkelte saker der en kommunal saksbehandler ønsker ungdommers innspill i forbindelse med skriving av politiske saker.

Medlemmer i ungdomsrådet kan på eget initiativ uttale seg i andre saker. Når det gjelder fordeling av interne oppgaver og rutiner, kan ungdomsrådet selv gjøre vedtak. Bl.a valg av leder eller hvorvidt arbeidsoppgaver skal fordeles på flere i rådet.

Ungdomsrådet blir invitert til workshop og seminarer i kommunen, fylket og på landsomfattende ungdomsmøter. Deltakelse på workshops og seminarer er frivillig.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har laget en veileder i arbeidet med ungdomsråd.

For å komme i kontakt eller få mer informasjon, kontakt sekretær Victoria Westberg på e-post victoria.westberg@lierne.kommune.no

Elevråd

Det blir valgt inn en representant og en vara i hver klasse fra 5.-10. trinn. Møter ca. hver måned og noen ganger ved behov.

Elevene tar med saker fra klassene i i møtene og informerer klassene i etterkant av møtene. En lærer er med (det er den samme hele skoleåret). Det blir valgt leder, nestleder og sekretær i starten av hvert skoleår

Råd for eldre og personer med funksjonsnedsettelse

Informasjon om rådet..